An Italian term meaning ‘from below upwards’, used from the 15th to the 18th century to describe ceiling painting in which the extreme foreshortening of figures and architecture promotes the impression of objects suspended in space.
Sotto in su, også skrevet sotto in sù, italiensk for «nedenfra og oppover», er en kunstfaglig betegnelse på forkortninga og den sugende dybdevirkningen i et takmaleri der figurer og detaljer er gjengitt naturtro og i ekstremt froskeperspektiv.[1] Effekten blir et illusjonsmaleri der motivet ser ut til å strekke seg høyt oppover og skikkelsene klatre og sveve i en tredimensjonalt rom. Teknikken ble brukt av Andrea Mantegna i freskene i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantova og nådde et høydepunkt i barokken.
Skikkelser og oppadstrebende søyler og annen arkitektur er formet som en anamorfose i det flate taket, det vil si med et romperspektiv som må sees fra et bestemt punkt for at betrakteren skal oppnå den riktige illusjonen.